Av ulike grunner strever noen elever med lesing og skriving. For disse elevene er det svært viktig at vi vet hva den enkelt har utfordringer med før vi setter i gang tiltak. Samtidig vet jeg at vi i hverdagen har mange gode tiltak som kan være nyttig for flere.
Når vi som barn lærer å avkode (lese), lærer vi den fonologiske lesestrategien; vi lærer å dra sammen bokstavlydene til ord. Etter hver (og parallelt med) går denne strategien over til den ortografiske; der vi leser via ordbilder. Som mennesker vil vi alltid møte på ord vi ikke har automatisert som ordbilder, og derfor er det viktig at elevene blir trygge på den fonologiske strategien. Imidlertid er det noen elever som strever med denne strategien, og for disse elevene kan det være ekstra viktig å bli bevisst ulike mønstre og sammenhenger i språket vårt, slik at de kan få en kompenserende strategi ved lesing og skriving.
En måte å jobbe med dette på er knyttet til de vi kaller morfologiske høyfrekvente mønstre. Målet med å jobbe med dette skal være at eleven lærer å lese ord som rotmorfemer, stavelser og endinger, og at de ser disse mønstrene som ordbilder selv om de opptrer i ulike sammenhenger. Rotmorfemet er grunnstammen i ordet, f.eks. bil. Dersom eleven vet hvordan ordet bil staves, vil det være lettere å lese og skrive alle ord som har dette rotmorfemet i seg, f.eks. bilhjul, bilene, bilsete og elbil.
I praksis kan man jobbe med å rotmorfemer på mange måter. Elevene kan lete etter rotmorfemer i en tekst, arbeide med sammensatte ord og finne ord-i-ord. Sistnevnte er en morsom aktivitet for elevene. Hvor mange ord i ordet skrutresker finner du?
Å jobbe med ulike forstavelser og endinger er andre måter å jobbe med dette på. Det finnes mange ulike forstavelser og endinger man kan jobbe med, men start gjerne med -else, -ene, -het, fre-, be- og -ing. Gjennom en bevisstgjøring av disse mønstrene vil ordet begynnelse med en gang bli mye enklere å lese eller skrive, ettersom både be og else er mønstre elevene kan som ordbilder. Å jobbe med stavelser og diftonger er andre måter å jobbe med høyfrekvente mønstre på. Dette vil også støtte elevens lesing og skriving.
Det er nyttig for alle elever å øve på å se disse mønstrene, også de elevene som ikke har lese- eller skrivevansker. Ferdigheter og bevissthet knyttet til ortografiske mønstre er til hjelp på mange områder, deriblant leseflyt og rettskriving.
Som med alt annet, er det betydningsfullt at det jobbes systematisk med dette over tid. Først da vil det gi elevene et redskap for analyse av ordenes struktur. Hvordan du jobber med dette i ditt klasserom og hva du velger ut når, er selvsagt avhengig av hvilket trinn elevene dine er på og hvordan du har jobbet med dette tidligere, men jeg kan eksemplifisere dette noe:
Stavelser vil jeg anta (og håpe) at alle jobber med fra 1. trinn, så også diftonger. I så fall vil fokus på dette i trinnene over være repetisjon og bevisstgjøring. Rotmorfemer kan man også jobbe med på 1. og 2. trinn, blant annet gjennom ord i ord. Etter hvert kan man gå mer i dybden, blant annet ved å knytte dette sammen med stavelser, forstavelser og endinger. Her er mulighetene mange og bare kreativiteten stopper dere.
Husk å modellere sammenhenger og tilrettelegg for elevenes egne oppdagelser av disse. Min erfaring er at bevisstgjøringen og den læringsfremmende dialogen (både mellom deg og elevene, men også mellom elevene selv) er viktig for å øke elevenes bevissthet knyttet til høyfrekvente mønstre. Og igjen; dette må jobbes med systematisk over tid. Små drypp, små gjentakelser, små oppdagelser. Særlig viktig kan dette være for elever med ulike vansker.
Hilsen Karine
